Showcase
Hvert år inviteres norske vevere av bæresjal til å delta og presentere unike verk inspirert av årets tema.
Hvert år inviteres norske vevere av bæresjal til å delta og presentere unike verk inspirert av årets tema.

I årets NBT Showcase ble norske vevere invitert til å skape et verk under et hemmelig tema. Temaet og verkene ble først avslørt under Nasjonalt Bæretreff, der publikum også fikk stemme fram sin favoritt i en spennende nettbassert avstemming.
For å holde spenningen oppe ble vevernes identitet holdt hemmelig helt til etter vinneren var kåret – og det ble et tett løp til siste stund!
Årets tema var Barne-TV.
Årets Showcase samlet et imponerende knippe vevere med kreative tolkninger av temaet:
Etter avstemningen kan vi nå avsløre at vinneren av årets NBT Showcase er Airloom med sjalet Snøfall.
Konkurransen var tett – det skilte bare én stemme mellom Snøfall og Fantus og Maskinene av Villvev. Bak det vinnende sjalet står Silje Heyerdahl, veveren bak Airloom. Dette var hennes første deltakelse i NBT Showcase.
Takk til alle vevere!
En stor gratulasjon til Airloom for årets seier, og en varm takk til alle veverne for deres nydelige, kreative og inspirerende bidrag.
Under kan du lese hva veverne selv skriver om verkene sine – tankene, prosessen og inspirasjonen bak årets showcase.
Sjalet er vevd med julefortellingen Snøfall i tankene - av savn, varme og julemagi.
Foreldreløse Selma lengter etter et sted å høre til, hun finner en portal, og åpner en vei mellom virkelighet og fantasi.
Gjennom mønstre, overganger og farger på veven finner vi veien inn til Snøfalls verden.
I midten ligger Verden Utenfor - stram, grå og kald. På hver side trer de frem, de to magiske verdenene: den frodige Hagen og den lune Nisselandsbyen.
Hagen folder seg ut i sarte grønne og rosa toner, med løv, blomster og en sirkel som representerer Orakeløya.
Nisselandsbyen lyser av liv - vevd i rødt og grønt, med inlays av ull som minner om det myke og varme i mørket. Den kalde snøen står i kontrast mot det lune og varme, noe som er et viktig tema i serien også.
Sjalet er vevd i bomull/tencel og silke innslag. 225 cm, med myke frynser i ulik tekstur – skapt for å bæres tett mot huden, som et lite stykke Snøfall å ta med seg ut i verden.
Familie veves ikke av blod – men av kjærlighet, tråd for tråd.
1,96 cm (vevd) pluss en flettet fryns.
(Tenkt som ringslynge, så andre enden er uferdig og bare sikret.)
Bomullhemp renning med mest mulbærsilke innslag, men noe annen div silke også.
Detaljer:
Lace på frynseenden med noen fletter (soumak). Perler flettet inn i noen av frynsene for å representere de hvite sandbankene og alle skjellene i Taremareby.
Sjalet er farget i sjøgress-farger som går over i blått som havet. Akkurat like magisk som Taremareby føltes da jeg så det som liten. Vi hadde også en bok og jeg elsket den som barn.
Taremareby gikk opprinnelig på barnetv på slutten av 70-tallet. Men så i reprise senere. Handlingen er relativt intetsigende sånn sett i ettertid og mine egne barn ville aldri ha giddet å se åpningsmelodien en gang. Men den har definitivt vugget dem i søvn mens jeg bar dem i sjal. Og alt det sovestøvet håper jeg at har blitt drysset inn i denne ringslynga også: fram og tilbake, fram og tilbake
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_hende_i_Taremareby
Flukten fra dyreskogen
Dette sjalet er vevd med inspirasjon fra Flukten fra Dyreskogen – historien om dyr som måtte forlate alt de kjente, for noe nytt og usikkert må. Ikke så ulikt hvordan det kan føles med små barn og matrescene - de store fysiske, biologiske, åndelige og sosiale endringene som skjer når man blir mor. Serien er, som de fleste sikkert husker, ganske mørk - men det er også håp, vennskap og lojalitet.
Reven og padden - det myke røde mot det klare grønne går igjen i hele sjalet, med en rød og en grønn hale. Fargene skifter mellom jord, løv og solstråler, og gull, kobber og brunt går gjennom hele sjalet i broderier og sting.
Jeg har valgt tencel og bomull for å gi sjalet både styrke, glans og mykhet. Sjalet har lange, tvinnende frynser, og hemstitching med små soler mellom hvert sting. Sjalet er ca 220 cm langt, og skal sys til ringslynge med ringer i mørk kobber.
De små broderiene – stier, soler og blomster og blader – er symboler på reisen. På sporene vi setter, veiene vi velger, og lyset som leder oss. På den ukjente turen de la ut på sammen, og som alle foreldre legger ut på med barna sine.
Navn: Nå er det tid for eventyr (Renning: Varm stein)
Blend: Håndfarget bomullsrenning. Innslaget er en blanding av håndfarget bourette silke, tsumugi silke, økologisk bomull og cottolin. Frynsene har håndsunnet ull og silke kombinert med renningsgarnet.
Lengde: 4,40m pluss frynser.
Inspirasjon: Tove Jonsson og Mummidalen. Jeg er en stor beundrer av Toves kunstnerskap, og hvordan hun bruker seg selv og sin enkle stil til å formidle universelt gjenkjennbare opplevelser av å leve. Hun er ikke redd for å bruke mørket, eller hverdagsøyeblikk, og blander dem så fint. Spesielt glad er jeg i pennetegningene hennes, og derfor har jeg valgt å ta dem med inn i sjalet.
Jeg har vevd sjalet i en regnbuegradient, fordi regnbuen også symboliserer så fint kontrasten mellom det mørke og det lyse, regn og sol, og ikke minst en barnlig glede over magien verden viser oss av og til.
Teknikk: Utover å håndfarge garnet, spinne ull og veve, har jeg tegnet motiver fra Mummidalen med tekstilpenn, og forsøkt å holde dem enkle i uttrykk. Jeg har en forkjærlighet for lappetepper, å sy tålmodig for hånd sammen de siste brukbare restene av noe som er for slitt til å bli noe annet. Så jeg har sydd på tegningene som lapper gjennom sjalet, med ulike håndsømteknikker.
Sjalet vil bli auksjonert bort, så følg med på facebook: vidvandrer håndlagd chatter
Åh! Ih! Brrrrum! Gravemaskin! Hihihi!
Kanskje den beste serien som finnes for små maskinglade barn? Fantus ler og er søt, og barna står som fjetret og ser på knusing, graving, hugging, fresing og pløying. Svenske “Store maskiner” er kanskje et bedre program, men det er bare en sesong, mens NRK pøser ut stadig nye sesonger med nye, rare maskiner. Det aller beste er likevel at melodien er deilig, klassisk musikk som foreldre kan sove til mens barna ser på altfor tidlig morgen-TV. Min favoritt er bilknuser - hvilken er din favorittmaskin?
Sjalet måler ca. 4,8 m, og er vevd med supermyk og cushy cosy cotton i renning. Det er spunnet for å få garnet ekstra voluminøst, med isolerende luftlommer og ekstra evne til å ta opp fuktighet. Innslaget er bomull/annanas bastfiber. Annanasbast er sterkt som hamp, men samtidig mykt og lunt. Dette er ikke viskose, men bastfiber, tilsvarende hamp og lin. I tillegg er det benyttet noe silke til å få de neongule feltene skikkelig blanke. Og så er det tre striper med refleksgarn. Det svarte innslagsgarnet er ren solbergbomull, siden det viste seg at det er vanskelig å farge garn skikkelig svart!
Sjalet har farger inspirert fra de varme lilla og rosarøde tonene til Fantus, kombinert med farger fra anleggsplassen; knall orange, knall gul, neongul og svart. Dette har vært morsomme og litt annerledes farger å jobbe med.
Den ene enden av sjalet er vevd med neongul silke med tre refleksstriper, for å sikre at bæretøyet oppfyller kravene til verneklær klasse 2. Standarden ISO 20471 definerer disse kravene. Verneklær klasse 2 har et krav om minst 0,50 m² fluoriserende stoff og minst 0,13 m² refleks, og er designet for å gi god synlighet på dagtid, i skumring og tåke, for å beskytte mot trafikk og maskiner i høyrisikosituasjoner.
Sjalet er vevd i skiftevis lerretsvev og kypertvariasjon, som noen steder minner litt om varselskilt. Varselskiltene er også inkorporert i et par klaspede skråstriper; en med svart og gule striper, og en med gule og røde skråstriper. Her er det klaspet med ca. 20 tråder samtidig.
Barna engasjerte seg veldig i sjalet, og jeg fikk streng beskjed om å veve inn en vei, med dobbelt gul stripe. Jeg måtte også klaspe inn en rekke med orange trafikkjegler. Selvsagt måtte sjalet også ha minst en gravemaskin og Fantus selv også. Noen mindre maskiner er brodert på her og der - hvor mange finner du?
Dette sjalet ble til under temaet barne-TV, men det har ligget og godgjort seg i idebanken min lenge. Sjalet er inspirert av Bluey – serien som har fulgt datteren min hele livet, og som for meg symboliserer varme, fantasi og familieliv.
I veven blandet jeg blåtonene fra Bluey og Bandit med de varme nyansene fra Bingo og Chilli. Resultatet ble et uttrykk som både er lekent og rolig og tidløst, akkurat slik jeg ønsket at vårt bæresjal skulle være.
Dette sjalet er hennes – men også litt mitt. Jeg har vært tro mot min egen stil i fargevalg og struktur, fordi jeg ville at det skulle være en tråd mellom oss: en fysisk påminnelse om vår bæretid, om trygghet og nærhet, og om alle de små øyeblikkene vi har delt, som hun kan ta med seg videre inn i livet sitt.
Hvert år inviteres norske vevere av bæresjal til å delta og presentere unike verk inspirert av årets tema.

I årets NBT Showcase ble norske vevere invitert til å skape et verk under et hemmelig tema. Temaet og verkene ble først avslørt under Nasjonalt Bæretreff, der publikum også fikk stemme fram sin favoritt i en spennende nettbassert avstemming.
For å holde spenningen oppe ble vevernes identitet holdt hemmelig helt til etter vinneren var kåret – og det ble et tett løp til siste stund!
Årets tema var Barne-TV.
Årets Showcase samlet et imponerende knippe vevere med kreative tolkninger av temaet:
Etter avstemningen kan vi nå avsløre at vinneren av årets NBT Showcase er Airloom med sjalet Snøfall.
Konkurransen var tett – det skilte bare én stemme mellom Snøfall og Fantus og Maskinene av Villvev. Bak det vinnende sjalet står Silje Heyerdahl, veveren bak Airloom. Dette var hennes første deltakelse i NBT Showcase.
Takk til alle vevere!
En stor gratulasjon til Airloom for årets seier, og en varm takk til alle veverne for deres nydelige, kreative og inspirerende bidrag.
Under kan du lese hva veverne selv skriver om verkene sine – tankene, prosessen og inspirasjonen bak årets showcase.
Sjalet er vevd med julefortellingen Snøfall i tankene - av savn, varme og julemagi.
Foreldreløse Selma lengter etter et sted å høre til, hun finner en portal, og åpner en vei mellom virkelighet og fantasi.
Gjennom mønstre, overganger og farger på veven finner vi veien inn til Snøfalls verden.
I midten ligger Verden Utenfor - stram, grå og kald. På hver side trer de frem, de to magiske verdenene: den frodige Hagen og den lune Nisselandsbyen.
Hagen folder seg ut i sarte grønne og rosa toner, med løv, blomster og en sirkel som representerer Orakeløya.
Nisselandsbyen lyser av liv - vevd i rødt og grønt, med inlays av ull som minner om det myke og varme i mørket. Den kalde snøen står i kontrast mot det lune og varme, noe som er et viktig tema i serien også.
Sjalet er vevd i bomull/tencel og silke innslag. 225 cm, med myke frynser i ulik tekstur – skapt for å bæres tett mot huden, som et lite stykke Snøfall å ta med seg ut i verden.
Familie veves ikke av blod – men av kjærlighet, tråd for tråd.
1,96 cm (vevd) pluss en flettet fryns.
(Tenkt som ringslynge, så andre enden er uferdig og bare sikret.)
Bomullhemp renning med mest mulbærsilke innslag, men noe annen div silke også.
Detaljer:
Lace på frynseenden med noen fletter (soumak). Perler flettet inn i noen av frynsene for å representere de hvite sandbankene og alle skjellene i Taremareby.
Sjalet er farget i sjøgress-farger som går over i blått som havet. Akkurat like magisk som Taremareby føltes da jeg så det som liten. Vi hadde også en bok og jeg elsket den som barn.
Taremareby gikk opprinnelig på barnetv på slutten av 70-tallet. Men så i reprise senere. Handlingen er relativt intetsigende sånn sett i ettertid og mine egne barn ville aldri ha giddet å se åpningsmelodien en gang. Men den har definitivt vugget dem i søvn mens jeg bar dem i sjal. Og alt det sovestøvet håper jeg at har blitt drysset inn i denne ringslynga også: fram og tilbake, fram og tilbake
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_hende_i_Taremareby
Flukten fra dyreskogen
Dette sjalet er vevd med inspirasjon fra Flukten fra Dyreskogen – historien om dyr som måtte forlate alt de kjente, for noe nytt og usikkert må. Ikke så ulikt hvordan det kan føles med små barn og matrescene - de store fysiske, biologiske, åndelige og sosiale endringene som skjer når man blir mor. Serien er, som de fleste sikkert husker, ganske mørk - men det er også håp, vennskap og lojalitet.
Reven og padden - det myke røde mot det klare grønne går igjen i hele sjalet, med en rød og en grønn hale. Fargene skifter mellom jord, løv og solstråler, og gull, kobber og brunt går gjennom hele sjalet i broderier og sting.
Jeg har valgt tencel og bomull for å gi sjalet både styrke, glans og mykhet. Sjalet har lange, tvinnende frynser, og hemstitching med små soler mellom hvert sting. Sjalet er ca 220 cm langt, og skal sys til ringslynge med ringer i mørk kobber.
De små broderiene – stier, soler og blomster og blader – er symboler på reisen. På sporene vi setter, veiene vi velger, og lyset som leder oss. På den ukjente turen de la ut på sammen, og som alle foreldre legger ut på med barna sine.
Navn: Nå er det tid for eventyr (Renning: Varm stein)
Blend: Håndfarget bomullsrenning. Innslaget er en blanding av håndfarget bourette silke, tsumugi silke, økologisk bomull og cottolin. Frynsene har håndsunnet ull og silke kombinert med renningsgarnet.
Lengde: 4,40m pluss frynser.
Inspirasjon: Tove Jonsson og Mummidalen. Jeg er en stor beundrer av Toves kunstnerskap, og hvordan hun bruker seg selv og sin enkle stil til å formidle universelt gjenkjennbare opplevelser av å leve. Hun er ikke redd for å bruke mørket, eller hverdagsøyeblikk, og blander dem så fint. Spesielt glad er jeg i pennetegningene hennes, og derfor har jeg valgt å ta dem med inn i sjalet.
Jeg har vevd sjalet i en regnbuegradient, fordi regnbuen også symboliserer så fint kontrasten mellom det mørke og det lyse, regn og sol, og ikke minst en barnlig glede over magien verden viser oss av og til.
Teknikk: Utover å håndfarge garnet, spinne ull og veve, har jeg tegnet motiver fra Mummidalen med tekstilpenn, og forsøkt å holde dem enkle i uttrykk. Jeg har en forkjærlighet for lappetepper, å sy tålmodig for hånd sammen de siste brukbare restene av noe som er for slitt til å bli noe annet. Så jeg har sydd på tegningene som lapper gjennom sjalet, med ulike håndsømteknikker.
Sjalet vil bli auksjonert bort, så følg med på facebook: vidvandrer håndlagd chatter
Åh! Ih! Brrrrum! Gravemaskin! Hihihi!
Kanskje den beste serien som finnes for små maskinglade barn? Fantus ler og er søt, og barna står som fjetret og ser på knusing, graving, hugging, fresing og pløying. Svenske “Store maskiner” er kanskje et bedre program, men det er bare en sesong, mens NRK pøser ut stadig nye sesonger med nye, rare maskiner. Det aller beste er likevel at melodien er deilig, klassisk musikk som foreldre kan sove til mens barna ser på altfor tidlig morgen-TV. Min favoritt er bilknuser - hvilken er din favorittmaskin?
Sjalet måler ca. 4,8 m, og er vevd med supermyk og cushy cosy cotton i renning. Det er spunnet for å få garnet ekstra voluminøst, med isolerende luftlommer og ekstra evne til å ta opp fuktighet. Innslaget er bomull/annanas bastfiber. Annanasbast er sterkt som hamp, men samtidig mykt og lunt. Dette er ikke viskose, men bastfiber, tilsvarende hamp og lin. I tillegg er det benyttet noe silke til å få de neongule feltene skikkelig blanke. Og så er det tre striper med refleksgarn. Det svarte innslagsgarnet er ren solbergbomull, siden det viste seg at det er vanskelig å farge garn skikkelig svart!
Sjalet har farger inspirert fra de varme lilla og rosarøde tonene til Fantus, kombinert med farger fra anleggsplassen; knall orange, knall gul, neongul og svart. Dette har vært morsomme og litt annerledes farger å jobbe med.
Den ene enden av sjalet er vevd med neongul silke med tre refleksstriper, for å sikre at bæretøyet oppfyller kravene til verneklær klasse 2. Standarden ISO 20471 definerer disse kravene. Verneklær klasse 2 har et krav om minst 0,50 m² fluoriserende stoff og minst 0,13 m² refleks, og er designet for å gi god synlighet på dagtid, i skumring og tåke, for å beskytte mot trafikk og maskiner i høyrisikosituasjoner.
Sjalet er vevd i skiftevis lerretsvev og kypertvariasjon, som noen steder minner litt om varselskilt. Varselskiltene er også inkorporert i et par klaspede skråstriper; en med svart og gule striper, og en med gule og røde skråstriper. Her er det klaspet med ca. 20 tråder samtidig.
Barna engasjerte seg veldig i sjalet, og jeg fikk streng beskjed om å veve inn en vei, med dobbelt gul stripe. Jeg måtte også klaspe inn en rekke med orange trafikkjegler. Selvsagt måtte sjalet også ha minst en gravemaskin og Fantus selv også. Noen mindre maskiner er brodert på her og der - hvor mange finner du?
Dette sjalet ble til under temaet barne-TV, men det har ligget og godgjort seg i idebanken min lenge. Sjalet er inspirert av Bluey – serien som har fulgt datteren min hele livet, og som for meg symboliserer varme, fantasi og familieliv.
I veven blandet jeg blåtonene fra Bluey og Bandit med de varme nyansene fra Bingo og Chilli. Resultatet ble et uttrykk som både er lekent og rolig og tidløst, akkurat slik jeg ønsket at vårt bæresjal skulle være.
Dette sjalet er hennes – men også litt mitt. Jeg har vært tro mot min egen stil i fargevalg og struktur, fordi jeg ville at det skulle være en tråd mellom oss: en fysisk påminnelse om vår bæretid, om trygghet og nærhet, og om alle de små øyeblikkene vi har delt, som hun kan ta med seg videre inn i livet sitt.